Vellykket høsttur i Moldova
Tre hektiske uker i Moldova er gjennomført, og jeg er svært tilfreds med det vi har fått gjort. Som alltid er hovedfokuset mitt å delta i arbeidet på Low Vision-senteret i Chisinau.
Ventelisten på å få utredning på senteret lang, og slitasjen er stor på det faste personalet. Derfor er det utrolig godt å kunne bistå dem innimellom. Siden vi alle har ulik kompetanse, utfyller vi hverandre.
Disse ukene jobbet vi mest med barn. Den yngste pasienten var ett år, ellers er det mange i førskolealder og i skolepliktig alder. Det er viktig å starte hjelpen så tidlig som mulig. De aller fleste fikk hjelp med spesialbriller og/eller andre synshjelpemiddel.
Øyeleger fra barnesykehuset E. Cotaga hospiterte sammen med oss deler av tiden for å få bedre kunnskap om utredning av barn med synsvansker og andre sammensatte diagnoser.
En av pasientene var en 14 år gammel jente med store synsproblem. I utgangspunktet hadde hun en synsstyrke på bare 2 prosent. Vi fant at hun trengte en korreksjon på minus 27D. Med denne korreksjonen i en brille, oppnådde hun en synsstyrke på over 50 %. Det vil si at hun vil kunne ha en tilnærmet normal synsfunksjon – og etter norske forhold kunne hun fått sertifikat. Slike opplevelser gjør stort inntrykk på oss alle!
På flyktningemottak
På agendaen stod også synsutredning av ukrainske flyktninger i landsbyen Cojusna – litt nord for hovedstaden. På dette mottaket bodde det nå ca. hundre personer, i hovedsak mødre med barn og noen pensjonister. Dette er ett av fire store mottak i Moldova, og flyktningene kommer fra de mest krigsrammede områdene i Ukraina. Moldova har ca. 3 millioner innbyggere, og i areal er landet like stort som Hordaland og Rogaland til sammen. Med 100 000 flyktninger fra Ukraina, er Moldova det landet i Europa som har tatt imot flest flyktninger per innbygger. Til sammenligning har Norge tatt imot vel 60 000.
Vi var seks personer i teamet fra LVC, og denne gang undersøkte vi 20 personer. De aller fleste vi undersøkte på dette mottaket, fikk synshjelpen de trengte. Vi hadde med oss en del forhåndsslipte glass, og kunne dermed produsere og tilpasse briller på stedet. Vi leverte også ut en del ferdigbriller. Ellers var det svært kjekt å høre at en del av flyktningene var sysselsatt, bl.a. innen vinproduksjon og renhold.
En av de siste dagene fikk vi et oppfølgingsmøte med den moldovske presidenten Maja Sandus rådgivere innen helse og utdanning. Det var et nyttig møte. Det er viktig å ta vare på eksistensen av senteret for synshemmede, at myndighetene ser verdien av dette og kan støtte og sikre drift i fremtiden. Presidentens representanter vil formidle og påvirke parlamentet til å gi støtte og oppfølging til Low Vision-senteret.
Et besøk til gamle kjente i barnehage 74 ble det også tid til. Dette er en barnehage for både funksjonshemmede og funksjonsfriske barn. I Moldova har ikke institusjonene navn, kun nummer.
Høsten er en fin årstid i Moldova, men i løpet av de tre ukene jeg var der, endret temperaturen seg fra + 25 til 3 grader C. Fyringsanlegget på både hotell og sykehus blir ikke slått på før det har vært under 8 grader i tre døgn, så det kan være temmelig kaldt. Vinteren kom for fullt etter at jeg kom hjem, både her i Norge og i Moldova og Ukraina. Tankene går til de mange hjem uten særlig oppvarming.
Hans Bjørn Bakketeig